Til minne om Inge Myrvoll

25. oktober døde Inge heime i Toranesgata, omgitt av sine nærmeste. Han ble 72 år.
Inge var medlem og tillitsvalgt i IL Stålkameratene i mange år. Han gjorde en fremragende jobb som sekretær både i fotballgruppa og i Hovedlagsstyret. Han delte av sin organisatoriske erfaring og kunnskap, ervervet gjennom et langt liv som organisasjonsmenneske, politiker, ordfører og stortingsrepresentant. Han var særdeles pliktoppfyllende og alltid saklig i sin argumentasjon, hvilket gjorde at folk fulgte med når Inge hadde ordet. Han hadde også den gode replikken som skulle til for å løse floken i fastlåste diskusjoner. Til tross for både sportslige og helsemessige utfordringer var han optimist. Det vanskelige var en bagatell og det umulige var en utfordring.

Inge sto ofte igjen etter møter og snakket med folk. Med tid til alle, og alltid sistemann ut døra. Inge var imidlertid klar på at han aldri hadde vært noen idrettsmann, men en idrettslagsmann – med Stålkameratene i sitt hjerte.

Som den ekte sosialdemokraten han var, tok han sterk avstand fra korrupsjon, undertrykkelse og brudd på menneskerettigheter. Det kommer neppe som noen overraskelse på noen at han var for boikott av fotball-VM i Saudi-Arabia i 2022.
Han ga klar beskjed om at dersom Stålkameratenes A-lag gjorde som andre klubber og reiste på treningsleir til det autoritære og udemokratiske Tyrkia – kom han til å melde seg ut av laget. Det skulle bare mangle.Hans patriotisme for Stålkameratene var sterk. Han hadde en skarp penn, noe som kom til uttrykk i så vel politikk som fotball. Inge var en av dem som tok til orde i en mye omtalt fotballsak lokalt. Dagbladet intervjuet i 1998 et utvalg med stortingspolitikere som hadde tenkt seg til Fotball-VM i Frankrike. På spørsmålet om favorittlag, svarte Inge i likhet med de fleste at han hadde sansen for Brasil, men at favorittlagene var Stålkameratene og Manchester United – i den rekkefølgen. Han gikk like til med Stål-skjerfet rundt halsen på Stortinget.

Vi husker han som den stillferdige mannen med sekken på ryggen, til fots i all slags vær. Vår egen Solan Gundersen, som lo høyest av sine egne tørre vitser. Han var opptatt av å holde seg i form for å bremse sykdommen. Derfor ble ethvert tilbud om skyss høflig avvist. Han ville holde seg på beina, lengst mulig. Han ga seg ikke før legene ga han tydelig beskjed om at sykdommen nå var på et stadium der mosjon hadde motsatt effekt.

Inge var veldig syk, men samlet det han hadde av krefter for å komme seg på lagets årsmøte i slutten av september. Det var viktig for han å følge med aktiviteten i laget, til siste slutt. Inge ble tildelt klubbens Hederstegn, for sin viktige og utrettelige innsats for IL Stålkameratene – i siste liten.

Han ville så gjerne leve – litt til. Hans dypeste sorg var å skulle forlate jentene sine, som han var så stolt av, og snakket så varmt om. Våre tanker går til Evy, Kaja, Tonje, Othilie og Elise.

Vi lyser fred over Inge Myrvolls minne.